Faste kan være et utrolig kraftig verktøy for å sette i gang en sunnere livsstil. Det passer kanskje ikke alle, men det trenger heller ikke være så vanskelig som mange tror. Det er forskjellige måter å faste på og ofte handler det om å finne veien som passer deg.

Hvorfor skal vi faste? Hva får vi ut av en faste? På den ene siden kan det være en effektiv måte å gå ned noen kilo og øke fettforbrenningen. Men det er også en veldig god måte å få ned blodsukkeret og dermed senke insulinnivået. Senket insulinnivå i kroppen gir kroppen rom til å forbrenne lagret fett. Mange opplever at de ved hjelp av faste kan oppnå et mer stabilt og balansert blodsukker.

Allerede etter 12 timer uten mat settes kroppen i fastetilstand og insulinnivået senkes. Hvis vi ikke fyller på med mat, begynner kroppen å bruke det lagrede sukkeret, det såkalte glykogenet. Det varer vanligvis i omtrent en dag. Velger vi å faste lenger, vil kroppen regulere energinivået først ved å omdanne aminosyrer til glukose, det vil si sukker, og deretter gå over til å bruke lagret fett som drivstoff. Samtidig øker kroppens forbrenning. Viktig å påpeke her at når kroppen omdanner aminosyrer til glukose for å lage drivstoff, bør vi se det mer som en renseprosess i kroppen. Det er ikke muskler som brytes direkte ned, men overflødig protein som omdannes til glukose.

Dette kan være interessant å sammenligne med dietter som innebærer kalorirestriksjon over en lengre periode. I stedet synker kroppens forbrenning og det blir lettere å legge på seg kilo igjen når du slipper kalorirestriksjonen.

Når vi spiser blir det alltid høy prioritet for kroppen å ta vare på denne maten for å omdanne den til energi eller byggesteiner i kroppen. Når vi lar kroppen hvile fra matinntaket og lar den komme til denne fasen vi her omtaler som renseprosessen, da kan kroppen fokusere på andre ting og fantastiske ting kan skje. Som allerede nevnt, blir overskudd automatisk renset ut. En prosess i kroppen kalt Autophagy øker betydelig. Autofagi handler faktisk om celledød. Det høres kanskje skummelt ut, men det er faktisk ekstremt viktig. Cellene bryter ned utslitte komponenter og gir deretter kroppen mulighet til å erstatte dem med nye, friske. Cellene våre er faktisk programmert til å ha en viss levetid. Hvor lenge avhenger litt av hvilken type celle det er, men alle har en programmert levetid og vi vil faktisk ikke at cellene skal overleve den levetiden. I stedet ønsker vi å gi plass til nye, friske celler.

Etter ca 24 timers faste starter autofagi i kroppen og etter 36 timers faste har den økt betydelig. Etter ca 4 dagers faste har autofagi nådd maksimale nivåer og blir der. Dette er hva vi mener når vi snakker om renseprosess. 

Etter en lengre faste som denne ser man også at betennelsesmarkørene i kroppen går ned og immunforsvaret fornyer seg.

Hvordan vi skal faste avhenger av hva vi ønsker å oppnå med vår faste. Renseprosessen starter som sagt allerede etter ca et døgn, men har selvsagt mer effekt om du fortsetter å faste noen dager til. Hvis målet ditt med fasten handler mer om å kvitte seg med noen kilo, kan du også oppnå det med en kortere faste.

Periodevis fasting

Også kalt intermitterende faste. Det handler om å senke det såkalte spisevinduet den dagen du faster. Du spiser i 8 timer av døgnets 24 timer og faster dermed i 16 timer. Oftest varer spisevinduet mellom klokken 12 på dagen og klokken 20 på kvelden. Innimellom avstår du fra mat, men drikker vann, te eller kaffe. For mange er denne formen for faste en god måte å få en myk start på. Det er relativt enkelt å få til i hverdagen, og det er heller ikke noe sosialt press for å forklare hvorfor du ikke spiser.

Den såkalte 5:2-metoden er også en periodisk faste. Forskjellen der er at du spiser som du pleier 5 dager i uken, mens de to andre har et maksimalt inntak på 500 kalorier hvis du er kvinne og 600 kalorier hvis du er mann.

En dags faste

Her avstår du helt fra mat i en dag. Eller det vil faktisk være lengre ettersom du vanligvis slutter å spise om kvelden, avstår fra mat hele neste dag og spiser for første gang morgenen etter. 

Flerdagers faste

Under en flerdagers faste avstår du fra mat i 3-5 dager. Hardcore er vannfasting i flere dager. Vennligst les nøye og forbered deg ordentlig på en slik faste. Selv har jeg også prøvd å faste i så mange dager, men har da unnet meg selv å drikke beinbuljong noen ganger om dagen. Det har stilt den verste sulten pluss at buljongen inneholder nok næring til å gjøre fasten lettere å håndtere.

Fastende etterlignende diett

En annen måte å faste på som har blitt veldig populær. Her får du alle fordelene med en faste uten egentlig å faste. Hvordan? Ja, du spiser tre ganger om dagen, men med et spesielt sett med karbohydrater og fett og samtidig minimalt med protein. Porsjonene er ikke store, men du spiser fortsatt litt tre ganger om dagen. Noe mange finner en lettelse. 

Uansett hvilken form for faste du gjør, kan det være verdt å tenke sunt etter fasten. Her har du nettopp fullført denne fantastiske rensingen av kroppen din og fått ned blodsukkeret, senket insulinnivået. Du kan se det som å ha snudd en ny side og at du her har alle muligheter til å fylle kroppen med rikelig med næring og byggeklosser. Tenk gjerne på alle regnbuens farger sammen med sunne proteiner og fett.

Når skal vi ikke faste?

Vi vil ikke anbefale deg å faste når du er gravid. Heller ikke hvis du har en historie med spiseforstyrrelser eller lider av noen form for skjoldbruskkjertelsykdom. Selv om du har en historie med utmattelsessyndrom eller føler at helsen din er sterkt påvirket av stress. Hvis du blir behandlet for annen sykdom, synes jeg du bør konsultere legen din før du faster.

Du må kanskje eksperimentere for å finne ut hvilken faste som passer for deg. Hvorfor ikke starte med periodisk faste for å se hvordan du reagerer på faste. Hvordan du takler sult kanskje. Så eventuelt gå videre og prøv å faste over en lengre periode. På et senere tidspunkt kan vi også gå gjennom hvordan ulike typer faste fungerer bedre eller dårligere om du er mann eller kvinne. Det påvirket ikke mye av vår hormonelle makeup. Men til å begynne med vil jeg anbefale deg å teste og lytte til kroppen din. Ofte signaliserer det tydelig om dette er noe for deg eller ikke.

Selv var jeg nervøs før min første faste. Har alltid følt at jeg er mer en person som trenger å spise litt, men ofte for å holde energien i gang. Startet med å prøve 16:8-metoden. Så jeg ble overrasket da jeg innså at jeg aldri har hatt et så balansert energinivå som når jeg faster. Min vanlige ettermiddagsdukkert forsvant og sulten, som jeg også bekymret meg for, var mye lettere å håndtere enn jeg trodde. Et annet pluss på kanten er at mat aldri smaker så godt som når du bryter en faste. Det er som om hele kroppen er på vakt :)

Etter å ha innsett at faste faktisk fungerer for meg, har jeg også prøvd lengre faste og synes det er fantastisk. Spesielt etterpå 😉

En faste kan føles tøff hvis du er alene. Kanskje prøve sammen med en venn og oppmuntre hverandre. Del gjerne dine egne tanker om faste på instagram @scriptnutrition slik at vi kan oppmuntre hverandre.

Anna Fagerström, Funksjonell medisin terapeut